Dato: 20. - 22. juli Forfatter: Bernt Hoel
Bærum på langs
I familien Akershus har vi et brødrepar som er fornøyd med å skille seg litt ut fra resten av slekta. De holder til i sørvest og heter Asker og Bærum. Et brødrepar som fysisk og økonomisk er ganske atskilt fra resten. Om Akershus har slektstreff er det sannelig ikke sikkert de møter opp. Lillebror Asker er kanskje en provoserende betegnelse for askerbøringene, men sånn er det, halvparten så mye folk og halvparten så stort areal som storebror Bærum.
Tversoglangs (TOL) ønsket sommeren 2018 å menge seg med bæringsfiffen, analysere tilstanden i Bærum, meter for meter, til fots, fra nord til sør.
Forventninger og fordommer
Kommunen med flest rikinger i verdens rikeste land. Hvordan blir det for fem vandringsmenn fra Eidsvoll og tråkke på Bærumsk jord ei hel, varm helg i verdens tørreste hetesommer? Tversoglangs stiller med et sterkt mannskap, men mangler Morten Minstemann som valgte Kroatia denne gangen.
Denne ubehagelig varme fredagen i juli 2018 er det fire Tversoglangsere som møtes på Eidsvoll stasjon. Det er to av de opprinnelige tre: Eldstemann Hoel og Konstantfartsholder Aas, samt Småbarnsfar Skovseth og Narren Aurstad. Bautaen Wenger skal møte oss på Oslo S. Rutinert mannskap er klar for tur. Klart vi er skeptiske – men tidligere erfaring gjør oss relativt trygge på at Bærum kan levere til solid terningkast.
Hetebølgesommeren 2018 gjør at det står to spørsmålstegn på Eldstemann sin pakkeliste: Det er «Raggsokker?» og «Sovepose?». I pakkeprosessen får raggsokker klarsignal, men sovepose må bli hjemmeværende reserve til fordel for dynetrekk. Det kan ikke være nødvendig med soveposen «Himalaya» i verdens varmeste juli! Pakkelista inneholder ellers et nytt punkt denne gangen, Finansavisen kjøpes på Eidsvoll stasjon – vi skal jo kanskje møte noen av de rikeste rike. Greit å være forberedt.
Siste stopp Skansebakken: Dette er bussens endebakke
De fire med tog fra Eidsvoll kommer i god tid før T-baneavgangen vi må rekke for å rekke den bussen vi må rekke for å komme oss langt opp i Sørkedalen til ønsket tidspunkt. Bautaen Wenger sin buss fra Sørlandet, hvis den er i rute, ankommer imidlertid bare seks minutter før avgang T-bane til Røa. Hårfin margin. Aas liker å være sysselsatt og får oppgaven med å finne Wenger på Bussterminalen og være hare fram til T-banen. T for Tversoglangs denne fredagen. Det holder med et nødskrik og snart suser TOL i retning Røa. Ved Røa går vi av og entrer buss mot Sørkedalen.
Vi skal være med hele veien til siste stopp: Skansebakken. Norsk Gallup har en representant om bord, og Eldstemann observerer en kjekk, eldre, i allefall ganske godt voksen dame som svarer på spørsmål om punktlighet, sjåførens kjørestil og renhold på bussen, skala fra 1 til 5. Siste spørsmål er: - Hvor gammel er du? Damen svarer 52. Så er det TOL-Hoel sin tur, stort sett god score hele veien. Så kommer spørsmål om alder. Rare greier, like høy score som den eldre damen.…..52.
Snart er det bare sjåfør og TOL igjen på bussen. Skansebakken er stedet, takk for turen!
Terningkast 5.
Litt Oslo og Buskerud først
Bussen forsvinner tilbake i retning Oslo by. På Skansebakken står fem karer, fem sekker, fire soveposer og ett dynetrekk. Avstanden fra nord til sør i Bærum er ikke veldig skremmende, i allefall ikke i luftlinje. Aas har studert kart og har en plan.
Langsing av kommuner blir alltid mer krevende enn vi tenker i forkant. Bare en gang har TOL opplevd at en kommune vi tenker er enkel, virkelig har vært enkel. Det var Gjerdrum – fin, men en veldig liten lillebror. Men nå er det Bærum som gjelder. Sekker på rygg. Steg for steg. Vi rusler i gang. Planlagt rute betyr 6-7 km i Oslo først, en snartur innom Buskerud fylke, representert ved en liten trekant av Ringerike kommune, og Vipps skal vi være på Bærum grense nord.
Vi går oss varme i motbakker, retning vest. Vi benytter skogsbilveg i luksusutgave – The Løvenskiold Way. Den er brei og uten skrammer, finere og mye breiere enn fylkesveger i Eidsvoll. TOL er fans av sti, men poenget nå er framdrift. Vi er i Oslo, men ønsker snarest å finne Bærum og sånn sett er veien helt utmerket.
Noen må sjekke noe fjas på Internett og opplever dårlig mobilnett. Ta det med ro, bare vent til vi kommer til Bærum, der er det sikkert 8G Plus og air-condition i hele marka. Bærum, vi har forventninger – here we come!
Setervann
TOL dreier sørover, finner en sti og snart tråkker vi på Bærumsk skogsbunn. Første pause blir på Bærum`s høyeste punkt, Vidsvanghøgda (549 moh), som ligger helt på grense nord. Sekker av, og TOL på rygg i lyng. Gammel skog og mye skygge gjør godt, en million maur gjør at vi snart trasker videre.
Meter for meter nærmer vi oss fredagens mål, Setervann. På kartet ser det ut som et passe stort skogstjern. Det går ikke veg dit. Godt tegn, da kryr det neppe av folk. Men all TOL-erfaring med turer i juli forteller at det sikkert kan kry av knott og/eller mygg. Minner fra Nord-Odal for noen år siden dukker opp; alt var idyll, men så kom knøtten….
Mellom trestammene skimter vi vann, Setervann. Bare litt bushing først, der kvister rasper TOL-legger til blods. Så er vi der, i nordenden på et lite vann som virker å innfri alle forventninger. Ei enslig seter ligger i nordenden av Setervann. I en sommer der vannmangel er tema er denne setra trygg. Det finnes ikke så mye storfe, småfe og budeier i Bærum at de klarer å drikke tom denne vannressursen.
Erfarne blikk gransker østre bredd for å finne best mulig leirplass. Og vi finner det vi søker. En åpen plass med lekker strandlinje. Målrettet går vi stien sørover i strandkanten. Leirplassen er bestemt, her blir det kvalitetstid. Men vent …. Bzzz, bzzz. Ubehagelig mange, høyst suboptimale, leirplasskamerater har allerede base her. Knappe hundre meter lenger sør har vi plan B, fra avstand ser den like bra ut. Og det stemmer! Enkelte veps der også, og noe maur, men vi er nå tross alt utendørs. Sekker og svette trøyer av. En sommervarm øl smaker godkjent.
Møblert veps
Vepsen er daff i sommervarmen, synes nok det er hyggelig med TOL-selskap, at det endelig skjer noe. Skogbrannfaren er formidabel og bål er uaktuelt. Dermed er det medbrakt nistemiddag på menyen. Hva tåler å ligge noen timer i 30 grader pluss i en sekk? Konklusjonen ble: Champagne til nød, men definitivt ikke skalldyr.
TOL valgte spekemat, godt og klimarobust. Men også fristende for summende småkryp. Etter hvert skjønner vi at Bærumsvepsen heldigvis er en fredelig fyr. Naturlig at disse kommer fra et møblert bol, sånn er det bare på disse trakter. En litt desorientert type forviller seg faktisk inn i et annet, relativt umøblert hjem. Bautaens nesebor, selv da uten å stikke! Da er du så fredelig at du knapt fortjener å bli kalt veps.
TOL koser seg, og Aas er tydelig på at nå gir vi oss ikke før sola går ned! Overraskende forsiktig partyambisjon fra den kanten. Vepsen legger seg likevel først, så kommer knotten. Ikke så mange, og veloppdragen knott, det skal nevnes. Så små karer trenger mye søvn, og bør legge seg tidlig. Ikke noe å klage på, bare nyte julikveld i Bærumsmarka.
Omkring midnatt er TOL i tilstand søvn. Sola har funnet andre plasser å skinne. Klarværet gjør at varmen beveger seg vekk fra Bærum kommune. Julinatten blir kjølig.
Sjakktrekk
Fire karer i sovepose ligger varmt og godt. Sovepose er en pose laget av tekstil til å sove i. Soveposer er spesielt egnet ved overnatting utendørs, enten i telt eller under vidåpen himmel. Den gir beskyttelse mot lave temperaturer. En sovepose med komforttemperatur over null grader passer kun til varme sommernetter eller innendørs bruk. Et dynetrekk passer ytterst sjelden, eller mer presist, aldri til utendørs bruk. I Norge vil dynetrekk alene faktisk nesten aldri fungere til innendørs bruk heller. Unntatt i noen sjeldne tropenetter må en alltid ha en dyne inne i dynetrekket. Dette er basiskunnskap for de fleste nordmenn.
Midt i julinatta våkner Hoel i sitt dynetrekk av at noe eller noen rister i kroppen hans. Hva skjer, er det nødsituasjon? Ja, på et vis, men denne noen som rister, det er kulden. Kroppen skjelver intenst. Tydelige sovelyder høres fra 4 soveposer.
Jevn pust, fra varme, gode soveposer. Ujevn pust og hakkende tenner fra et sjakktrekk som inkluderer en dum bonde.
Lørdag
Som vanlig er Bautaen førstemann opp. Etter en stund er fire av fem ute av soveposer/sjakktrekk. Bare Narr hviler som vanlig litt ekstra. Skovseth har gjort klar en selvkomponert frokostblanding til hver. Solid dose energi som gjør oss klar for en lang juli-lørdag med bevegelse i retning urbane Bærums-områder. Leirplassen ryddes og snart er alle spor etter TOL-kveld og –natt borte.
Kalvøya er dagens mål. - Ikke langt, sier Kartmann Aas. Vi føler oss ikke trygge, han har nemlig begynt å oppgi avstander i luftlinje. Første stopp er Rognlivann, en mindre sjø enn Setervann. Noen flasker fylles med lunkent, brunfarget drikke før vi går videre. Like etter slår vi av en kort prat med de to første vi møter på vår veg. Et par voksne Bærumskarer, den ene sitter og nyter sol og snakker villig, mens den andre taust plukker bringebær.
Punktert polakk
Flere skritt med god frekvens bringer oss til Vensåssetra. En eldre bil står parkert på setertunet uten at vi kan se noen vei dit. Men vi ser snart at bilen mangler luft i et av hjulene. Snart oppdager vi sjåføren, en kar som plukker bringebær han også. Han hilser og vi er igjen på jakt etter vann. Vi skjønner at han ikke snakker norsk flytende og sjanser på gebrokkent engelsk:
- Do you know about water or a beck nearby?
- No, no, no water here, svarer han. - I need air in my wheel, waiting for help, fortsetter han.
Så går vi 20 meter og finner en brønn, han var tydeligvis ikke veldig lokalkjent. Vannet er klart og relativt kaldt. Men lukter ikke friskt.
Gapaslott
Nydelige stier fører oss videre sørover i ganske kupert terreng, først mest nedover, deretter stigninger. Vi finner et skilt om at Bærum Lions har bygd en gapahuk og bestemmer at den vil passe for lunsjpause. Den siste biten fram dit er bratte motbakker. Oppe til venstre for oss skimter vi et byggverk. Vi kommer oss dit, åpner grinda, men skjønner at dette er ei hytte med storslagen utsikt. En eldre Bæring sitter i sola og leser og hører på P1+, sannsynligvis. Han skvetter av plutselig besøk, men forklarer vennlig vegen videre. Vi takker, beklager og går videre.
Stigningen blir enda brattere, men vi kalkulerer at belønningen er enda bedre utsikt. Etter et kvarters tid er vi framme. Fordommene sier oss at Bærum Lions er en eksklusiv, liten gjeng, dette er en kommune der Rotary og/eller Frimurerlosjen er regelen. Vi finner en gapahuk i luksusutgave, og døper den om til gapaslott. Utsikten er formidabel, langt der nede kan vi se Burudvann med ei folketett badestrand på andre siden.
Noen knekkebrød og mange snapshots and -chats seinere tar vi igjen sekker på rygg og rusler videre sørover.
Mer eller mindre Monsen
Nå handler det om nedstigning på fine tråkk. Stedvis er det stier med to-felt og brennesle som midt-deler, elegant løsning. Men til å være en folkerik kommune er det lite trafikk i området. Vi tenker på Lars Monsen som på NRK denne sommeren går i villmark med folkekaos. Her er det motsatt; egentlig ikke villmark, og slett ikke folkekaos. Monsen var for øvrig inspirasjon og forbilde for at Tversoglangs ble etablert tilbake i 2005. Tidene forandrer seg. Drøyt å påstå kanskje at vi har blitt mer Monsen med årene, men Monsen selv har definitivt blitt mindre Monsen.
TOL går over knusktørre myrer i egne tanker. Stillheten er god denne varme lørdagen. Et plutselig illsint bjeff river oss ut av tankene. Bak buskene sitter ei dame med en hund som skremmer og blir skremt. Hun hilser blidt og hund hilser.
Neste stopp er Fiskelaustjenn. Bitte lite vann dekket med vannliljer som rolig flyter omkring. Noen skritt etter pausen skjønner vi at sivilisasjonen kommer nærmere, vi hører biler. Og så kommer jammen et hurtigtog; vi blir fraløpt av en blid, eks-langrennsløper i verdensklasse. Gjenkjent av Skovseth. Navnet er Jens Arne Svartedal, fortsatt lett i steget. Født i Sarpsborg, bosatt i Bærum, 12 enkeltseire i Verdenscupen, ett VM-gull fra Sapporo i 2007 (Kilde: Skovseth og Wikipedia).
Kolsåstoppen, nei takk - men ok, ja vel, da
TOL deler seg like før vi kommer til Stein gård. Aas og Aurstad vil gå forbi gården i håp om å finne drikkevann, vi andre velger en sti som går utenom. Vi møtes igjen ved bilveien som har nr 168. En pause der vi diskuterer videre veivalg. Skal vi ta med oss Kolsåstoppen, som egentlig er to topper; søndre og nordre, eller skal vi gå nedenfor? Det har vært mye opp og ned og vi bestemmer at vi står over toppen. Beslutningsgrunnlaget er så enkelt at vi ønsker å rekke Sandvika før ølsalget stenger.
Etter hvert er det så mange adgang forbudt skilt at vi ombestemmer oss. Så nær Kolsåstoppen at vi velger å bestige. Vi er ikke alene lenger, stien er mye brukt og vi møter mange på tur. Det går bratt oppover, nesten to hundre høydemeter venter. Det er tungt, men vi vinner høyde overraskende fort, og optimismen og tilfredsheten stiger i takt med høyden.
Det er bare det at før vi finner toppen, fører stien oss plutselig nedover igjen. For deretter å by oss på ny oppstigning. Uansett, etter en god dose tunge steg, så belønnes vi med en utsikt i toppklasse. Vi nyter noen siste vanndråper, før vi igjen tar sekker på svette rygger og starter nedstigningen. Noen litt klønete stivalg gjør at vi kjenner litt på risiko. Kolsåstoppen byr på bratte stup, men vi kommer oss velberget ned.
Urbant
Og plutselig er vi midt i boligfelt, gater og trafikk, en veldig kontrast som med ett gjør marka til et litt fjernt minne. Med 8G Plus googler vi nærmeste matbutikk, og ser at klokka er på lag. Vi rekker fram før ølkraner stenges kl 18.
Butikken vi finner først overrasker oss. Det er Bunnpris. Butikken der ingen skulle tru at nokon ville finne en Bærums-fru. Men greit nok, vi handler det vi trenger og rusler videre. Nedover mot Sandvika sentrum. Der finner TOL en Sushi-restaurant med ute-bord. Etter en par dagers gåing i ekstrem-varme uten dusjing ville det vært særdeles uhøflig å sette seg innendørs. Sushi og japansk øl er godsaker.
Neste mål er Kadettangen badeplass. Dette merkelige navnet som gir assosiasjoner til Opel Kadett, antagelig aldri en spesielt populær bil i Bærum. Vi er ikke alene om å ha Kadettangen, som heller kanskje burde hete Teslatangen, som mål for dagen, men det er alltid plass til TOL.
Dessuten er det bare en som skal bade. Vår mann i øvelse stup er Bautaen Wenger. Han klatrer opp i stupetårnet, og klinker til fra 5-meteren. Første forsøk er ingen estetisk nytelse, men etter noen småjusteringer leverer han et stup nr 2 til toppkarakterer.
Kalvøya
Kalvøya er bare noen skritt unna. Og her er alt vi trenger, bra doer, rent og kaldt springvann, fine svaberg og varmt badevann. Telting er strengt forbudt på Kalvøya, men heldigvis har vi ikke med telt. Vi ser ingenting til Kalvøyas Vokter, visstnok en meget bestemt mann. Og TOL hviler trygt og godt til søndag morgen.
Bærum på langs er i boks, vi finner et tidlig tog fra Sandvika stasjon og det er fortsatt formiddag når vi stiger av på Eidsvoll stasjon.
Bernt og Bjarne besøker norske tettsteder på lørdag ettermiddag
I dag gjester de: Sandvika
Sandvika er det administrative sentrum i Bærum kommune, Akershus fylke. Navnet knytter seg til bukten i fjorden og landet som elveavsetninger har dannet omkring utløpet. Sandvika ga seg selv bystatus i 2003 (Kilde: Wikipedia), man spør ingen om sånt i Bærum. Kommunen der mange har så mye penger at det for noen kanskje blir i meste laget. Antagelig et av få steder der følgende spørsmål kan komme:
-«Vi må få ryddet og kastet noe nå, det er så fullt over alt. Penger, skal det sorteres med «Papir og plast» eller er det «Rest»»?
I Sandvika Sentrum er det stille og rolig på lørdag ettermiddag, her kan du vandre gatelangs i fred og ro. Og kanskje har du lyst til å oppleve noe helt annerledes når du er på disse trakter. Da kan vi anbefale at du stikker innom en helt ok matbutikk med det morsomme navnet Bunnpris. Her kan du observere sjeldne severdigheter i Bærum, det være seg rullingsrøykende folk i joggebukse og Crocs, taxisjåfører som kaster sneip og søppel på bakken – selv om søppelbøtta står få meter unna. Og kanskje svinger Gummibåt-Nilsen innom med en Gummibåt på taket og en bak i den gamle Ford stasjonsvogna.
I selve sentrum er det hyggelig å bevege seg blant helge-blide bæringer, og det er ikke trangt i gatene. De fleste er selvsagt på hytta eller ute i seilbåt eller yacht. Du kan finne Sushi-restaurant som, i likhet med alle andre slike, leverer kalde fiskebiter med tilbehør og godt drikke. Og er du blant de som har skjønt at gaffel, et særdeles praktisk bestikk, er oppfunnet, ja så har de det også. Ser du deg litt ekstra godt rundt akkurat der, før du går for kalde fiskebiter, kan du i stedet sikre deg byens beste Kebab rett over gata.
Bernt og Bjarne konkluderer at tettstedet leverer til godkjent, men heller ikke mer: Terningkast 3.
I denne serien har vi tidligere gitt Jevnaker terningskast 5, mens Koppang måtte nøye seg med 4.
Takk til:
Punktert polakk for kort, men trivelig prat
P1+ pensjonist for veiviserhjelp til Gapaslott
Dame som skremte og ble skremt for at du hadde bikkja i bånd
Kollektivtransport på skinner og vei for trygg frakt
