Ekspedisjonsgruppa Tversoglangs (TOL) forbinder Ullensaker med motorveg, togskinner, flystriper og en hemningsløs vekst. Reise, shoppe, bruke, kaste, reise, shoppe, bruke, kaste. De bare må ha, må ha cafe latte! Men hva med natur, idyll og stillhet, finnes det? TOL sin base er Eidsvoll, en kommune proppfull av utsikt og historie. Ullensaker har ikke utsikt, og når det gjelder historie så kan den oppsummeres med ett ord: Raknehaugen. Kontrastene til våre vante omgivelser virket enorme. Dette var gambling!
Kort om historien (kilder: lest det i noe vi har skrivi sjøl)
Nord på Romerike ligger en stor og flott kommune med navnet Eidsvoll. Den har Norges største innsjø med verdens eldste hjuldamper, fantastiske fjell som Skreikampen og Misty Mountain, spennende smaragd- og gullgruver og selvsagt Grunnloven, Henrik Wergeland, Eidsvollsbygningen og mye, mye mer.
Sør for Eidsvoll er det flatt og tafatt landskap. For veldig lenge siden var det tusser og troll som befolka Romerike. Og de som bodde sør for Eidsvoll var så misunnelige at det grodde store mengder måsa og ull på kroppen demmes. Eidsvollinga kalte disse folka for Ullstakkar. Og det blei navnet på området. Opp gjennom åra gikk dette via Ullne saker til dagens Ullensaker. I seinere tid har de prøvd å glatte over denne navnehistorien ved å påstå at kommunen er oppkalt etter en gammal gud; Ullr. Tja, det må vel i så fall være verdens mest ubetydelige og minst kjente gud.
Sagnet sier videre at de ønska å bygge sitt eget fjell, og det skulle værra ta sand, snørr og gammal marsipan. Sjølsagt mislyktes detta og det ble i stedet bare en liten haug. Fjellambisjonene rakna, derav navnet Raknehaugen.
I nyere tid har noen fått overbevist detta folket sør for Eidsvoll om at det er vekst, vekst og atter vekst som gjelder. Og da er tydeligvis forutsetningen at hele kommunen legges under asfalt, og den jobben er i ferd med å bli fullført. TOL liker asfalt særdeles dårlig, derfor følte vi at det begynte å haste med å komme seg gjennom Ullensaker. Og dessuten; virkelig vekst får du ikke i asfalt.
Avmarsj
Tanken om å bruke tid på denne kommunen måtte modnes. Men prosessen endte med at fem TOLere tok sjansen. At Aanerud (som bor i Ullensaker) valgte å reise til Hemsedal på fisketur gjorde oss enda mer usikre på hva vi skulle begi oss ut på. Forventningene til opplevelsene som lå foran oss var mildt sagt moderate. For øvrig så fikk ikke Aanerud fisk, men han fikk ei saftig fartsbot og blei sjuk etterpå. Hemsedal er ikke så svært bestandig det, heller…..
Et par uker før avmarsj kom Eidsvoll Ullensaker Blad ut med et bilag om kjendisenes favoritt-turmål på Øvre Romerike. Da ble vi virkelig nysgjerrige! Minister Anniken Huitfeldt påstod at Ullensaker er vakrere enn fjord og fjell. Kunstneren Unni Askeland mente at Kløfta har alt. Og forfatteren Mostue finner ro og inspirasjon i skogområdende. I utgangspunktet er det imponerende at han i det hele tatt finner skogområdene! Men han er bekymret over den voldsomme utbyggingen som sluker kommunen. Bra!!
Vi bestemte at vi skulle bevege oss fra sør mot nord og gå i de østre deler, vekk fra de verste trafikkårene. TOL planla ei rute hovedsakelig på grusveier, jordekanter, litt asfalt og skogsbilveier. I luftlinje en distanse på om lag 20-25 km. En snill utfordring med moderat belastning. Fredag den 13. juni ble dagen for ekspedisjonsstart. Planen omfattet overnatting ved Langtjernet, nord for Hauerseter, og avslutning med de siste få kilometerne på lørdag formiddag. De fem TOLerne som deltok var: Haakon, Bernt, Atle, Oddbjørn og Bjarne. Midt under Høypulsfestivalen i Eidsvoll valgte altså Lavpulsgeneralene å stemple nabokommunen!
Startpunktet var Sulerud. Det er en gard i Sørum kommune, men den ligger rett sør for Ullensakergrensa. Bonden Terje Romsaas viste oss både en, på grunn av tørken, litt stressa høsthveteåker, som Oddbjørn ikke syntes så stressa ut i det hele tatt, og sitt imponerende potetkokeri. Og ikke minst var han så grei at vi fikk parkere en bil der. Vi skulle gå et par kilometer i Sørum før vi dreide nordover.
Sørum Luftartilleri
TOL trasket i gang på god grusveg i nærheten av garden Refsum der a Petra, søstra til bestemora hass Oddbjørn bor. Verden er relativt stor, men Romerike er ikke så stort.
Den korte Sørumetappen vil fungere som fin oppvarming før vi tar fatt på Ullensaker. Etter noen hundre meter blander hissig flylyd seg inn blant fuglekvitter og rauting. Slett ingen overraskelse, men flyet er nærgående. Og vi får en følelse av at Sørum ser på oss som inntrengere; at de umiddelbart har sendt et fly på vingene for å jage TOL vekk. Merkelig, vi har da i positive ordelag beskrevet alle kommuner vi har besøkt.
Så får vi øye på selveste sjefen for luftvåpenet, han står konsentrert på bakken og følger modellflyets akrobatiske stunt oppe i Sørumhimmelen. Men er det ikke en eidsvolling som står der, tru? Joda, Haakon og Bernt går nærmere og konstaterer at det er den ekstremt dyktige og erfarne modellflypilot Hoelsæther som står med spakene. Han ser konsentrert ut, han er det og må være det. En eventuell styrt betyr sikkert voldsomme utgifter og flere måneders intens bruk av bitte små skrutrekkere og skiftnøkler.
””ATTENTION! ATTENTION! The airport is closed. I repeat the airport is closed. Two men are observed at the rullebane. No landing or take-off is permitted. I repeat the airport is closed.””.
Vi skjønner kjapt at dette ikke er tida for mimring om gamle dager i Eidsvoll. TOL trekker seg stille tilbake fra modellflystripa og fortsetter marsjen mot Ullensaker.
Ferden går over et tun, der det ligger en vaktkalv. Denne utradisjonelle grensevakta bare gløtter døsig på oss og konkluderer søvnig at vi snart er ute av Sørum sitt territorium.
Rådyrmor i grensebekken
Så stanser vi brått opp: Femti meter unna oss, midt i grensebekken som heter Hynna, står ei rådyrmor med to bitte små killinger. Kan ikke være lenge siden disse tvillingene kom til verden på rådyrfødestua. De stiller seg opp for filming og fotografering før de sakte rusler inn i Ullensaker. TOL tusler etter.
Grensebekken er smal og passeres nesten helt risikofritt. På Ullensaker-sida av bekken er det fjell i dagen. Men fjellet er klint inn med et tynt lag av sleip leire, derfor er de første meterne meget krevende å forsere. Spørsmålet kommer opp om dette leirklinet er en forsvarsmekanisme mot inntrengere fra Sørum.
Starten på Ullensaker går gjennom lauvskog i en ravinedal. De stille og rolige omgivelsene gjør at flyplass, motorveg og kjøpesentre virker merkelig fjernt. Men vi er jo tross alt i flyplasskommunen og snart får vi øye på en vindmåler. Her ligger det faktisk en småflyplass med grasunderlag. Liten ja, men et gigantisk anlegg sammenlignet med Sørum sin lille modellflystripe. I følge kunnskapsspillet Trivial Pursuit har Norge 101 flyplasser, disse to på hver sin side av grensa er så trivelige at vi øker det riktige svaret til 103.
Lykkja
Litt nord for Ullensaker sin sørligste flyplass ligger det som må være det mest idylliske småbruket i kommunen. Det heter Lykkja og er malt i en rødfarge som vi tidligere bare har sett på Katthult i Lønneberget sogn i Småland. Gårdsvegen er for smal for biler og den har ikke verken asfalt eller grus; underlaget er grønt, frodig kortklipt gras.
Nede i ravinedalen nord for Lykkja er det absolutt ingenting som minner om at vi er i asfaltvekstens kjerneområde, I Lykkjedalen er det bare lauvskog, rådyr og hundekjekseng. Idyllen brytes av en SMS fra en som heter djuice, han minner om at det er ”happy Friday” og at musikk kan lastes ned fra et eller annet. Beklager juicekamerat, Lykkjedalen gjør oss happy nok, selv på denne fredag den 13., vi trenger ikke gratismusikken din. Påminnelsen om ”happy Friday”, blir heller en påminnelse om at nå bør mobilen skrus av.
Borgen
TOL passerer den Kongsvingerske riksvei 2, den er flunkende ny, men TOL kaller den heller ny og stygg enn ny og fin. Og trafikken går sørgelig tett denne fredagen, det virker som alle fra Osloområdet heller vil være i Odalen og at alle odølinger fortest mulig ønsker å komme seg til de mer café latte- nære områder. Og når Oslofolket kommer fram til Odalen savner de vel snart det å gå på café og raser tilbake til urbane strøk. Godt de har riksvei 2. Fram og tilbake mellom skau og latte i ei sky av eksos!
Det er tid for en matbit og litt forebyggende fotplastring i nordre swing på Borgen stadion. Beste damelaget på Romerike, er det en som påstår. Men Team Strømmen, da, er ikke de i damenes superliga? Eh, beste damelaget som begynner på B på Romerike, da. Og det er fine, nye, blå seter på en oversiktlig hovedtribune med særdeles begrenset kapasitet. Den omfatter bare seksjon A, rad 1, plass 1-10. Må være en grei jobb å være tribuneguide på Borgen stadion når fansen trenger seg på for å finne plassene sine.
Asfaltetappe
Tidsmessig ligger vi godt etter skjema. De søndre deler av Ullensaker har rett og slett vært mye mer idylliske og tidkrevende enn forventet. Like greit med en asfaltbit for å bryte idyllen og øke tempoet. Vi trenger asfalt. Og det er ikke noe problem! Her ved Borgen er kommunen ca 12 km bred. Og innafor denne drøye mila er det sju (!) asfaltveier i retning Jessheim. I tillegg er det to jernbanetraseer i retningen sør-nord.
Nede i en dal ligger en liten gravhaug, kan det være selveste ……. Nei, vi skjønner snart at dette ikke kan være Raknehaugen. Fjellbyggingen kunne da ikke rakne så fort?
Bjarne bruker tida til å prøve å kvitte seg med matpapiret etter stadionmåltidet på Borgen. En del søplekasser er plassert rett ved vegen. Men han velger å være forsiktig; folk liker ikke at andre kaster søppel i kassene sine. Et sted ser det ut til at huseierne er på hytta, hagemøbler og grill er tildekket og garasjeporten er stengt. I siste øyeblikk observerer vi imidlertid at terrassedøra står åpen og Bjarne bærer matpapiret videre.
Habbarstad
Høy hastighet på asfalten har gjort at vi er mer i rute med tidsskjemaet igjen. Eidsvoll har garden og grenda Habberstad, Ullensaker har garden Habbarstad. Og den er fin. Humøret stiger ved synet av disse fine bygningene kombinert med at underlaget går fra asfalt til grus. Nord for Habbarstad beveger vi oss for første gang på turen inn i skikkelig barskog.
Ei jente til hest passerer. Etter diverse episoder i andre kommuner har TOL respekt for gamp. Vi står stille i vegkanten, smiler forsiktig og lar ekvipasjen rolig gå forbi. Så herlig å se at noen fortsatt foretrekker dette framkostmiddelet.
Kryssing av riksvegene 174 og 179
Vi krysser riksveg 174 et par kilometer øst for the city centrum of Yesheim. TOL beveger seg på flotte skogsveier nordover i marka rett øst for de store boligområdene rundt Jessheim. Her regner vi med å møte mange flotte damer på ettermiddagstrimtur. Men nei, ikke ei eneste snelle i tights å se. Sant og si ingen andre å se heller. Det er vel innetrening som gjelder, med cool music og store speilflater.
Mørke skyer truer med å gi oss en kalddusj. Men det blir bare med noen få dråper.
Snart ser vi bebyggelsen sør for Hauerseter. Herfra og nordover går vi over i de mindre urbaniserte områder av Ullensaker. Nesten uberørte skogsområder.
TOL har holdt høy hastighet en stund og da vi passerer riksveg 179 mellom Hauerseter og Nordkisa, så er vi i god rute. En rallyfører har verksted ved riksvegen og alle rallykara hilser blidt. Veldig bra med rallymønster på postkassa til og med! Og bare en snau times marsj unna er Langtjernet.
Depot
En drøy kilometer sør for Langtjernet har Haakon plassert bilen sin. Den er fullastet med telt, soveposer, matforsyninger og klesskift. Haakon bestemmer seg for å kjøre bilen helt fram til leirplassen og Oddbjørn takker raskt ja til tilbudet om skyss.
Vi som går foran bilen innover grusvegen klekker da ut et fint turtips. Dette egner seg utmerket for å overraske bilførere og gjøre turen mer spennende. Denne leken kalles saueformasjonsløping og passer for 3- 8 deltagere fra 35 år og oppover. Aktiviteten omfatter følgende punkter: 1. Stå eller ligg i veien/veikanten 2. Når bilen kommer, så stå evt. ligg rolig og måp til den er helt inntil. 3. Begynn å bevege dere i veldig varierende tempo midt i vegen foran bilen. 4. Bytt på å stoppe helt opp og bare stirre på bilføreren. Det hele avsluttes så med punkt 5. Voldsom fartsøkning og plutselig sving vinkelrett ut av veien. Hint: Ikke hold på for lenge, enkelte bilførere kan bli litt ampre.
Merknad: Tversoglangs presiserer at saueformasjonsløping skjer på eget ansvar. TOL tar dermed intet ansvar for eventuelle skader som oppstår som følge av denne leken.
Langtjernet
Ved det eneste tjernet i nordøstre del av Ullensaker er det selvsagt ikke bare vi som vil bo for natta. Så når vi kommer fram er den tilsynelatende beste leirplassen opptatt. Der sitter det en merkelig turgjeng. Den består av tre Jessheimkarer i avsluttende stemmeskifte, men i begynnende fredagsrus akkompagnert av høye lyder som antagelig er musikk.
Rart å tenke på at det sikkert bare er tre-fire år siden disse gutta var med foreldrene hit på fisketur med isboks fylt av brødskiver med sjokoladepålegg og hardkokt egg og rød saft til drikke. Da løp de rundt og kjente hver eneste stubbe og stein rundt hele tjernet.
Vi spør om de veit om andre gode leirplasser rundt tjernet. Eldstemann taler med usedvanlig slapp stemme og tomt blikk: -”Hakke peiling, hakke vært her før”. Særlig. Vi sier at da sjekker vi litt lenger sør. ”Kom igjen etterpå, a og drekk med oss”, er invitasjonen fra kommunikasjonsansvarlig. Ellers takk.
Vi finner en godplass på en setervoll litt unna tjern og stemmeskiftefyll. Og når teltet settes opp så hører vi DDE i det fjerne. Voldsom spennvidde i musikksmaken. Det måtte da gå an å finne en mellomting!
Til middag står Real turmat på menyen. Det er lettvint og fortsatt ganske godt, selv om det var mye bedre første gang det ble introdusert for TOL for to år siden.
Haakon er et ekstremt A-menneske og legger seg som vanlig før de beste historiene kommer.
Oddbjørn og Bernt overnatter i teltet, de tre andre velger åpen junihimmel.
Lørdag
Bautaen Wenger står opp lenge før resten av TOL. Det er veldig behagelig å våkne til lavmælt skramling fra diverse kokeutstyr. Og når vi andre sjangler ut av soveposene, så byr morgenfuglen på frokost med egg og bacon.
En Wenger er Arsenal- manager, en annen er manager for Gutter 9 på Nordre Eidsvoll. Arsenalmanageren har ferie for tida, men Nordresjefen skal på EIF- fotballcup denne lørdagen. Derfor forlater Haakon oss tidlig denne lørdagen. Men det er greit, han har bidratt med frokost og kaffe. De siste kilometerne må vi kunne klare oss uten Bautaen.
Fra Langtjernet går vi 500 meter i skogsterreng nordvestover før vi treffer på en vei som skal lede oss rett nordover mot garden Majorsæter. Denne plassen ligger veldig usjenert og fint til, omgitt av jorder og skog. En sint elghund er heldigvis ikke løs.
Gårdsveien nordover fra Majorsæter er oppsiktsvekkende rett og lang, minst halvannen kilometer. I en potetåker observerer en TOLer at vi skremmer en fugl som han mener er en korp. En annen har aldri hørt om denne fuglearten, misforstår og trur at vi skremmer et korps! Veldig lite sannsynlig at Nordkisa musikkorps ligger og hviler mellom potetfårene og at de farer opp og dundrer inn i krattet spillende på Gammel Jegermarsj.
I mål på Dal
Snart er vi på Dal, som ligger litt i Ullensaker og litt i Eidsvoll. Noen tunger (onde?) sier at Dal er det vakreste stedet i Ullensaker, mens stedet slett ikke er på vakkertoppen i Eidsvoll. Vi rusler rolig gjennom et boligfelt som er i ferd med å våkne til liv denne lørdags formiddagen. Furuseth Slakteri passeres og da er vi der. Ved brua over grenseelva Risa. Ullensaker er fullført.
Tversoglangs innrømmer at Ullensaker var mye bedre enn vi fryktet. Det finnes absolutt deler av denne kommunen som fortsatt kan gi fine naturopplevelser. Her kan man finne utfordringer som inneholder geografi, smerte og risiko som vanlige folk kjenner seg igjen i.
Langs motorvegen bruker man 12 minutter fra sør til nord i Ullensaker (noe mer fredag ettermiddag). TOL kan trygt anbefale og heller prøve til fots litt lenger øst, det tar 7-8 timer og det er ingen køer og forsinkelser ved Hauerseter på fredag ettermiddag.
Takk til
Hoel senior for transport til grensa mellom Ullensaker og Sørum
Sørumbonden Terje Romsaas for at vi fikk parkere en bil på Sulerud
Modellflypilot Hoelsæther for enormt imponerende luftakrobatikk
