Dato: 13.-15. juli Forfatter: Bernt Hoel
Enkelte i Tversoglangs (TOL) er så uvante med sjø at de må sette seg ned, lukke øynene og være dypt konsentrert for å huske forskjellen på kajakk og kano.
Ekstra krevende blir det når begge fartøyene begynner med bokstavene ka…., ikke særlig oppfinnsomt egentlig.
Seks padlere, tre kanoer (ja, det var vel det…), minimal maritim kompetanse og Norges fjerde største innsjø.
TOL om klima, vær og sånt
Ekspedisjonsgruppa Tversoglangs (TOL) er kjent for overkommelige turer til fots eller på ski. I juli 2012 tar TOL-konsernet konsekvensen av at fuktige forhold har etablert seg som sentrale stikkord for norsk sommer. En relativt vanlig sommerkommentar i gamle dager var: -«Nå begynner det jaggu å bli tørt, gitt. Hadde det enda bare kommi ei lita skur, så blir det litt friskere luft i hvertfall». Men det var før…..
Innen vi padler i gang må to momenter presiseres:
1) Meteorologene betegner sommerværet 2012 som ganske normalt.
og
2) Tversoglangs er ikke noen vær-sytere, vi har en tvers igjennom profesjonell holdning til dette. Ser du på regnet som en venn, så blir det en venn, det handler kun om innstilling.
Men unnskyld oss, Gislefoss senior og junior, om ikke annet så virker det som at naturen byr på stadig større mengder vann, og TOL mistenker at vannveien blir en mer aktuell ferdselsåre framover. Vi velger derfor kanotur som tema for sommerutflukten 2012. Resultatet blir ekspedisjonen Randsfjorden på langs fra nord til sør.
Ser vi for oss Randsfjorden, Hurdalssjøen og Mjøsa som tre brødre er Randsfjorden mellomstemann. Fire ganger lenger enn Hurdalssjøen og halvparten så lang som Mjøsa.
Tre kommuner, tre kanoer og 40 nautiske mil
Startpunktet er Odnes i Søndre Land og målgang skal skje ved Hadeland Glassverk på Jevnaker. Om lag 75 kilometer, eller for å bruke sjøspråket; over 40 nautiske mil, lenger sør. Ekspedisjonen innebærer at Tversoglangs erobrer tre nye kommuner på langs: Søndre Land, Gran og Jevnaker.
Fredag den 13. juli fraktes kanoer uten uhell til Odnes ved Randsfjordens nordlige bredd. Og med tru på suksess, plasseres en bil med henger ved glassverket på Jevnaker. Yngstemann Aanerud og konstantfartsholder Aas tar oppdraget med å hensette bil med henger på Jevnaker og rekker nesten bussen nordover. En lykkelig taxi-mann får oppdraget: -«Ta opp jakten på den bussen!» Mens taksameteret (ja, det heter faktisk det, og ikke takstameter – i følge riksmålsforbundet) tikker fornøyd, jubler en begeistret sjåfør: -«Også jeg som vanligvis bare kjører gamle damer til apoteket!» Ved Brandbu får bussjakten en lykkelig slutt og våre to menn skifter fra bil til buss.
En rød og to grønne kanoer, utgjør Tversoglangs-flåten. Bautaen Wenger har, ved hjelp av sin aller første netthandel, kjøpt egen grønn og, i følge selger, stygg kano. De to andre har Aas lånt: Naboens røde balje som døpes «Banjo» og kollega Rolf Larsen sin gamle, gode grønne farkost som naturlig nok får navnet «Rolf». «Stygg», «Banjo» og «Rolf» skal forhåpentligvis trygt frakte Tversoglangs fra Odnes til Jevnaker.
Skovseth, Wenger, Aanerud og Aas skal overnatte ved startpunktet. Et par motorsykkelturister svinger innom leirplassen. De snakker tysk. Det er pukkverksjef Wenger som tar seg av den internasjonale dialogen. Ikke visste de andre at Bautaen kunne tysk, og de lar seg til de grader imponere. Den språkmektige er imidlertid beskjeden og sier at det kun dreier seg om fiberduk-tysk som han er helt avhengig av i sin kontakt med leverandører på jobben. På spørsmål om han snakker flere språk kan Wenger opplyse at han også behersker relativt flytende pukkverk-polsk…..
Ut på den store fjord
Lørdag morgen, med verdifull hjelp av transportør Hoel senior, ankommer de to siste ekspedisjonsmedlemmene; Narren Aurstad og Eldstemann Hoel. Dermed er det pakket, klappet og klart for sjøsetting.
Det er mest krevende å sitte i akterenden på kanoen, det vil si bakerst. De mest erfarne padlerne blir naturlig nok headhuntet til den jobben. Den seige syklisten Skovseth med styrmann Aas i «Banjo», Narren Aurstad med Bautastyrmann Wenger i «Stygg» og eks- marinegast Hoel med Yngstemann Aanerud som styrmann i «Rolf».
Flytevester monteres og med ustøe padletak entrer TOL-flåten Randsfjorden og setter kursen sørover. Vi har minimal formening om størrelsen på utfordringen, men etter noen få nautiske meter skjønner vi at Randsfjorden er veldig stor.
I starten holder vi oss langs østre bredd, nær land. Det går overraskende kort tid før selv de mest typiske landkrabber føler seg ganske komfortable. I svak motvind passerer vi snart under den 359 meter lange Flubergbrua, eneste brupassering på turen. Etter brua vier fjorden seg ut, motvinden vokser fra flau til litt ubehagelig, nesten frekk. Tversoglangs-flåten krysser mot vest og nærmer seg det vi trur er ei øy. Kursen settes til høyre, unnskyld styrbord, for øya som vi like etter skjønner at er ei halvøy. Dermed seiler vi oss fast inne i ei vik. Utfordringen blir raskt løst da halvøya bare er 20 meter på det smaleste. Vi kan enkelt og greit bære kanoene over i åpent farvann igjen.
Kloke ord, på moderat nivå, om motvind og medvind
Det begynner å regne lett og motvinden er merkbar. Det gjøres vurderinger omkring hvordan vind fra uønsket retning skal håndteres. Konklusjonen er at vi må unngå å bli motvindsdaffe. Prøve og holde farten noenlunde oppe uten å slite seg for mye ut. Etter å ha tenkt oss litt om skjønner vi at vi har klekket ut et visdomsord som kan brukes om livet generelt:
Når det i din hverdag ikke er fullklaff,
Fatt mot, ta tak, og ikke bli motvindsdaff.
Og etter å ha tenkt oss enda mer om, skapes jammen også et visdomsdikt om det motsatte:
Alt i ditt liv går på skinner,
du er uten tvil en vinner.
Vær på vakt, pass nøye på, snart blir du ganske paff,
dersom du faller for fristelsen og blir medvindsdaff.
Ka no?
Vi padler to timesøkter, avbrutt av fem minutter hvile. På neste hvilebrygge blir vi møtt av en mink som fornøyd poserer med en liten, antagelig mindre fornøyd, abbor i kjeften.
Mens minken har nok med sitt abborbytte, bestemmer vi oss for kanobytte. «Banjo» har vist seg å være mer tungpadlet enn de to andre. Skovseth og Aas mønstrer over på «Rolf», mens Hoel og Aanerud tester «Banjo». Og det stemmer, i motvinden krever «Banjo» høyere padlefrekvens for å holde farten oppe. Etter et par økter bytter de tilbake, noe i alle fall eldstemann setter pris på. Aurstad og Wenger har etter hvert blitt mer familiære, dog ikke sånn veldig nær familie, med den ustabile «Stygg» og de tar sjansen på en litt mer avslappet kroppsholdning.
Det er tid for lunsj. Kursen settes mot ei fristende grønn eng som omkranser et idyllisk småbruk. Når vi kommer nærmere ser vi at enga faktisk er en gigantisk plen. Ei campingvogn står plassert ved vannkanten. I forteltet er det bevegelser og kommunikasjonsansvarlig Aanerud tar kontakt for å høre om det er greit at vi tar lunsjrast på plenen. Det er ikke noe problem og kroppen fylles med energi fra knekkebrød, smør, majones, roastbiff og ridderost.
Lunsjen gir padlerne nye krefter, optimisme og humør. Og Hoel finner tid for å underholde med sin innøvde kanovits. Narren Aurstad har et slags monopol på morsomheter, men siden vitsen er av særdeles lav kvalitet, meget bløt og kun har verdi fordi den er kanorelevant, tar eldstemann sjansen:
-«Har dere hørt om de to nordlendingene på kanotur? Nei, vel. Det var slik at etter et par timers padling knakk den ene kanoen. Da ropte den ene nordlendingen: - Ka no?!?!»
Og vitsen fungerer etter planen. Passe respons, det vil si forsiktig humring. I båt skal man være forsiktig med humor på nivåer som gir ukontrollerte bevegelser, det kan utløse farlige situasjoner.
Evakuert
Det er idyll og harmoni, likevel er det noe som ikke stemmer helt. Sakte går det opp for Tversoglangs at Randsfjorden og Randskysten er nærmest båt- og folketom denne ganske flotte julihelga. Det er bebyggelse både på øst- og vestkysten, og en del båter ligger ved diverse brygger langs fjorden. Så det er absolutt spor av menneskelig aktivitet, men altså nesten ikke folk å se. Dette faktum gjør TOL nysgjerrige. Hva har skjedd? Området er praktfullt, og med nydelig utevær, i alle fall etter norsk sommermålestokk. Flere årsaksteorier lanseres fra de tre kanoene.
Teori 1: Kjøpesenter
Det er lørdag og kjøpesenterdag. Befolkningen har strømmet ut i sine biler og panisk valfartet til diverse nære og fjerne kjøpesentre. Meget sannsynlig forklaring, men det viser seg at søndagen er nesten like stille, så kjøpesenterteorien må eventuelt ha virket i kombinasjon med en annen årsak.
Teori 2: Krokodillefrykt
Radio Randsfjord kan ha hatt ekstra nyhetssending: -«Dette er en ekstrasending fra Radio Randsfjord. Fem livsfarlige krokodiller har ved et uhell havnet i Randsfjorden. Folk frarådes på det sterkeste å oppholde seg på, i eller rundt Randsfjorden denne helga. Hele fjorden vurderes som utrygg, og siden krokodiller også beveger seg på land er det heller ikke trygt å befinne seg i en 200- meters sone fra strandkanten. Radio Randsfjord vil gi oppdateringer og følge utviklingen i denne dramatiske situasjonen hele helga. Følg oss også på twitter, sladder, sludder og facebook og last oss ned på ipad, ipod, podcast, iphone og telefaks».
Teori 3: Tversoglangsrespekt
Rykter har sagt at turgruppa Tversoglangs skal langse fjorden denne helga. De er uerfarne med padling og folk er hensynsfulle som ikke lager bølger eller dønninger med fritidsbåter disse dagene. De er også så vennlige at de unngår aktiviteter inne på land som kan distrahere padlerne. Raske hodebevegelser kan som kjent medføre kanokantring.
Teori 4: «Stygg», «Banjo» og «Rolf» minutt for minutt
Det sendes en storsatsing på lokal-TV og/eller –radio som følger tre kanoer non-stop på Randsfjorden denne helga. Et nesten helt nytt konsept som i utgangspunktet høres litt kjedelig ut, men som faktisk viser seg å være en seer-/lyttersuksess av de sjeldne. Folk lar godvær være godvær og flokker seg i stedet omkring apparatene.
Ferjeleie
Med akseptabel framdrift siger de tre kanoene sørover, på det som definitivt er TOL-historiens flateste ekspedisjon. På kartet, eller draftet som det heter på denne turen, kan en fort tenke at fra nord til sør er nedover. Slik er det i alle fall ikke med Randsfjorden, den er paddeflat, og hver meter må jobbes for. Men det er en herlig jobb, enkel og grei. Noen minutter med venstrepadling avløses av noen minutter høyrepadling. Det verker egentlig merkbart både i skulder, underarm og korsrygg rett før sidebytte, men det er fint å kjenne at variasjonen gjør at kroppen restituerer overraskende godt. Og den siden som har hvilt noen minutter er klar igjen til neste bytte. Styrmann Aanerud kommuniserer sidebytte til Hoel med to raske åredunk uten å benytte ord. Aurstad og Wenger synes det høres litt ukoselig ut og bruker i stedet en utpreget høflig stil, som låter omtrent slik:
-«Unnskyld, styrmann Wenger, kunne det behage oss at jeg forsiktig anmoder om et sidebytte nå».
–«Ja da, godt forslag, det synes jeg vi skal iverksette umiddelbart, matros Aurstad».
Ved Bjoneroa vinkler fjorden 90 grader østover og der er det et ferjeleie. Det nærmer seg kveld og derfor er det ønskelig å finne en leirplass for natta i dette området. Og plutselig er det heller ikke folketomt i hyttene. En eldre kar som griller på terrassen hilser blidt i det vi siger forbi. –«Fjorden er jammen lang», hoier TOL. –«Jo, da, men dere er unge og sterke», får vi til svar. Tusen takk, grillmann, vi liker at vi ser unge og sterke ut, om det så er fra litt lang avstand. Noen padletak seinere står en småbarnsmor og speider utover. –«Bra vær - enn så lenge….», er hennes hilsen til TOL. Vi spør tilbake om hun synes vi ser unge og sterke ut og om hun kjenner til en bra leirplass i nærheten. Hun tenker seg nøye om, og ber oss vurdere en rasteplass sør for ferjeleie.
Vi får øye på ferja, den står heldigvis i ro ved vestre bredd. Randsfjordferja er faktisk Norges eneste innlandsferje med helårsdrift (randsfjordferja.no) og den har fraktet biler og folk mellom Tangen ved Bjoneroa på vestsiden og Horn på østsiden i nøyaktig 40 år nå i juli 2012. Imponerende, vi er imidlertid særdeles glade for at den hviler akkurat når vi passerer. Det frister lite eller ingenting med ferjebøljer. Noen hundre meter seinere ser vi den anbefalte rasteplassen oppe ved riksveg 34. Unge, sterke Aanerud tar jobben med å sprinte opp for å vurdere egnethet som bosted for natta. Sekunder seinere er han nede ved stranda, med den enkle beskjeden: -«Suverent».
Hvile
Snart er en stor lavvo plassert på rasteplassplenen ved Hornskleiva, eller Hønnskleiva som er et lokalt og stiligere navn. Overbygde benker og bord gir muligheter for bra komfort også om det skulle komme ei byge eller to i løpet av kvelden. Det er til og med søppelkasser der sånn at skal være en grei oppgave å holde leirplassen ryddig og presentabel. Ved søppelkassene står det imidlertid et skilt med særdeles tydelig budskap: «Søppeltømming forbudt!» Snodig.
Tversoglangs med alt utstyr tar mye plass og en tysk bobil som drister seg innom haster snart videre. Akkurat som folk fra samme land gjorde etter trefninger på dette stedet under krigen, kan vi lese på en infoplakat. At de har det så travelt er synd, særlig for de av oss som ikke hørte Wenger snakke fiberduk-tysk kvelden før.
TOL-flåten er halvegs til Jevnaker, helt i takt med tidsskjemaet. Vi er stolte og føler behov for å strekke armene i været som en liten, foreløpig seiersgest. Følelsen denne øvelsen gir i visne armer og overkropp gjør at vi ikke kan fatte hvordan konkurransepadlere og -roere kan klare å juble på sånn måte. Nesten 4 mil i kano merkes, og noe annet hadde vært merkelig. Uventet er det imidlertid at beina er nesten like støle som overkroppen, aldri har de vært så ubrukt i Tversoglangssammenheng som denne dagen. En mulig forklaring kan være at når TOL samles så betyr det vanligvis vonde bein, og at stølheten denne gangen altså rett og slett er innbilning.
Kokken Aanerud med assistenter fikser en middag som ikke har stått på TOL-menyen tidligere, den består av egenkomponert potetsalat, kantarellsaus og and. Makan til gourmet har neppe blitt servert på en norsk rasteplass noen gang før.
Mygg og knott holdes unna ved hjelp av Inga Jahrens kongleboks. Skovseth har samlet kongler og konstruert denne effektive røykboksen. Et knep som han har lært av bestemora si; Inga Jahren. Fjerne toppen på en ølboks (helst Newcastle Brown Ale, men andre merker kan også fungere), luftehull i bånn, brennbart rusk og rask nederst, tenne på og deretter fylle på med kongler. Og vips er plagsomme insekter erstattet med plagsom røyk.
Det er fortsatt langt til Jevnaker. Tanken på kraftanstrengelsen som venter neste dag gjør at stillheten senker seg over leirplassen rundt midnattstider.
Værguden har respekt for Tversoglangs
Grytidlig søndag morgen gjøres de første værobservasjoner. Gårsdagen har lært oss at vindretning er et viktig tema. Medvind og motvind er alltid kontraster, innen padling er det ikke bare kontraster, det er to forskjellige verdener. Det blåser en passe sterk vind denne søndags morgenen og med bredt smil om munnen kan vi konstantere at den kommer fra nord. Som bestilt, bare å håpe den varer og ikke ombestemmer seg om noen timer.
Vi padler rett i gang med fjordkryssing, over til vestkysten. Morgenfriske armer i kombinasjon med snill medvind gir godt humør og god fart. Og TOL har fjorden for seg sjøl, ingen andre båter er å se. Gårsdagen har skaffet oss litt mer padlekompetanse og trygghet, kursen legges derfor et godt stykke fra land, ute på den åpne fjord oppleves enda sterkere harmoni enn nær land. Vinden løyer og vi har økter der Randsfjorden er veldig nær blikkstille. Vakkert og stille.
Værguden har ikke respekt for Tversoglangs likevel
Det nærmer seg lunsjtid. På kartet ser vi at Halvorsbøle kurshotell ligger gunstig til. Vi har ikke prioritert å skaffe fisk til planlagt fiskesuppe. Derfor virker det fristende å sjekke muligheten for å gå til dekka bord. Tversoglangs legger til land i ei vik nedenfor Halvorsbøle og Skovseth ringer hotellet. Men nei, der er det kurs og ingen servering av søndagsmiddag. Sulten gnager og vi setter i gang med bål og fiskesuppe uten fisk, rett og slett suppe kan det vel kalles da. Det blir ei solid pause etter en effektiv formiddag. Marsjfarten har vært høy og armene fortjener og trenger restitusjon.
Det er søndag ettermiddag, fjorden retter seg ut og i det meget fjerne kan vi skimte endepunktet, Jevnaker sentrum. Mellom oss og målet er det ruskevær, uten tvil. Skylaget er tett, men ikke så mørkeblått at det signaliserer ordentlig uvær. Like fullt hører vi snart Tor med hammeren i behagelig avstand relativt langt vest for oss. Vi lar kanoene nærme seg land og det begynner å dryppe. Regnet øker i intensitet og kursen settes i retning et båthus. Vi hviler under tak mens det står på som verst. Værguden har kanskje ikke så stor respekt for Tversoglangs likevel….?
Når det roer seg padler vi videre noen minutter. Harmonien brytes imidlertid brutalt av et kraftig lysglimt som flerrer himmelen i sør. Det ser ut som lynet treffer midt i Jevnaker sentrum, bare et par kilometer unna. Sekunder etter braker det voldsomt, den respektløse Tor er ikke behagelig langt unna lenger. Å oppholde seg på åpent vann i tordenvær er ikke optimalt og særlig eldstemann liker seg dårlig. –«Nærmere land!», er beskjeden fra Hoel som kjenner på tordenangst. Medisinmann Aanerud trøster med at angsten er en venn som beskytter oss. Dermed er både vår gamle venn regn og vår nye venn angst på plass samtidig. Denne ettermiddagen på Randsfjorden er visst i ferd med å utvikle seg til en skikkelig fuktig og bråkete vennefest.
En av de viktigste læresetninger i TOL-filosofien er at risiko ikke må søkes. Padling under disse forholdene er i grenseland, men TOL ønsker framdrift og velger og ikke stanse.
Landgang på Jevnaker
Regnet styrter ned i det tre kanoer meter for meter kjemper seg nærmere tettstedet Jevnaker. Uklare bygninger trer tydeligere og tydeligere fram i det grå været. Det er ingen tvil lenger, det vi ser er Jevnaker sin store stolthet; Hadeland Glassverk. Denne helgas siste padlekrefter slippes løs. «Rolf» og «Stygg» noen kanolengder foran «Banjo».
Selv eldstemann Hoel er nå optimist og regner med at Tversoglangs skal bli spart for lynets herjinger. På vegen mellom Randsfjorden og glassverket er det tett bilkø i begge retninger. Et utrykningskjøretøy snirkler ser fram. –«Er det kaos på grunn av oss», er et snodig spørsmål som dukker opp…. Kan det være sånn at Radio Randsfjord akkurat nå med ivrig og oppglødd ekstrasendingstemme sier følgende: -«Det som skjer her akkurat nå er at Tversoglangs snart er i sikkerhet her på Jevnaker. De har trosset krokodiller, lyn og torden og kjempet seg fram i de desimeterhøye bølgene. Mange har satt seg i bilene, reist ut hit for å følge dramaet som utspiller seg.»
Men nei, trafikkproblemene har oppstått på grunn av mye vann i jernbaneundergangen. Det er ikke Tversoglangs de venter på, de venter på at veibanen skal tømmes for vann sånn at de kan haste videre denne søndags ettermiddagen.
Vi løfter kanoene opp på den ventende tilhengeren og stapper store mengder turutstyr inn i Aas sin bil. Det blir ikke plass til alle seks TOL`ere i bilen. To slitne mann med store sekker står igjen på Jevnaker. Det er Aurstad og Hoel som må finne en annen måte å komme seg hjem på.
Men de har ikke hastverk, de føler behov for debrifing etter ei slitsom julihelg.
De begynner en vandring mot og inn i sentrum. Dette resulterer i at følgende kapittel blir til:
Bernt og Bjarne besøker norske tettsteder på søndag ettermiddag
I dag gjester de: Jevnaker.
Arealmessig er Jevnaker den minste kommunen i Oppland, men den tettest befolkede. La oss rusle en tur inn i selveste sentrum av denne tett befolkede Opplandskommunen. Her er det sikkert mulig å ordne noen forfriskninger til en sliten kropp før man oppsøker jernbanestasjonen eller bussentralen for å bli fraktet tilbake til nabofylket Akershus. Et par hundre meter fra glassverket står et gult skilt med ordet Sentrum og pil til høyre. Vi rusler opp en bakke og har etter hvert stengte butikker både til høyre og venstre. Gata flater ut og vi går forbi en storkiosk som er stengt. Like etter møter vi en kar og spør om veien til rutebilstasjonen. Han forklarer vennlig at den ligger på andre siden av tettstedet. Vi tråkker videre og oppdager snart en stor statue på torget. Det er en av landets beste skøyteløpere gjennom tidene som står der: Ivar Ballangrud, rak i ryggen.
På rutebilstasjonen, som egentlig er en bussholdeplass, finner vi ut at flybussen til Gardermoen har avgang om en og en halv time. Perfekt, da er det tid til å få litt mat i skrotten. Vi går i gang med andrerunden i et søndagsstille Jevnaker sentrum. Og merkelig nok møter vi kjentmann igjen akkurat på samme sted som i førsterunden. Akkurat samme sted, men ikke samme mann. –«Finnes det en kiosk her?», spør vi. –«Hadde dere kommi på en hverdag, så ja, men ikke nå nei», er svaret, «men det er en slags restaurant her hvis dere følger denne gata helt til enden». Bernt og Bjarne passerer Ballangrud i siste ytre og finner en trivelig kinarestaurant.
Rask servering og god mat. Tid for betaling, 414 kr. –«Har ikke kortautomat», smiler vertinna. –«Har dessverre bare 400 kr, hvor er minibank?», spør vi bekymret i det bussavgangen bare er minutter unna. Bjarne stormer ut i gata, fosser forbi Ballangrud igjen og gjør et helhjertet, men mislykket forsøk på å finne penger. Skal vi rekke bussen, så må vi haste videre. –«Skriv ned kontonummeret, så overfører vi penger», prøver vi. –«Nei, nei, helt i orden, god tur videre!», svarer den snille restaurantvertinna. Og sånn går det til at Tversoglangs har gjeld på Jevnaker. Ikkje bra.
Flybussen har kortautomat og minutter seinere suser vi ut av sentrum og konkluderer:
Er du som oss og misliker stressende bysentrum med mye folk og kjas og mas, kan du finne harmoni og ro en søndag ettermiddag i Jevnaker sentrum. Du kan beundre en flott statue av kommunens store skøyteløper: Ivar Ballangrud. Lokalbefolkningen guider deg vennlig til restaurant med god og rimelig mat. Kiosker finnes, men de er kun åpne på hverdager. Fra rutebilstasjonen kan du benytte deg av transport til sentrale knutepunkt på Østlandet, som Hønefoss, Raufoss, Gjøvik, Lygna, Gardermoen og Oslo. Jernbanen går forbi Jevnaker, men det gjør også togene - uten å stanse. Det finnes minibank, men den veit vi ikke hvor er.
Bernt og Bjarne sin tettstedguide gir Jevnaker terningkast 5.
Neste gang besøker vi kanskje et tettsted nær deg.
Takk til:
Atle Aas sin kollega Rolf Larsen og Atle Aas sin nabo Johannessen for at de lånte oss kanoer
Hoel senior(72) for transport til Odnes
Småbarnsmor (cirka 30) som tipset Tversoglangs om leirplass ved Hønnskleiva
Folket rundt Randsfjorden som lot båtene hvile slik at vi slapp skumle bølger
Respektløse Tor (veldig gammel) som tross alt droppet å dundre hammeren i våre bekymrede hoder
Og sist, men ikke minst: Vertinna (i sin beste alder) på Kinarestauranten på Jevnaker for at hun sponset oss med 14 kroner
Helt til slutt vil Tversoglangs påpeke at de som er omtalt finnes i virkeligheten og at mesteparten i denne historien er sant, kanskje med unntak av Værguden og Tor med hammeren og deres uforutsigbare påfunn. Til og med Radio Randsfjord finnes, men de har nok aldri påstått at fem livsfarlige krokodiller har havnet i Randsfjorden.
